top of page

NORSK

TILTAK VED BEKYMRINGSFULL ELLER PROBLEMATISK SEKSUELL ATFERD

Dersom ansatte på skolen får mistanke om at en elev utviser problematisk eller bekymringsfull seksuell atferd, er det viktig å gå videre med dette. Ofte kan bekymringen starte med en vag magefølelse og en usikkerhet om den grenseoverskridende atferden. Drøft bekymringen med ekspertise på feltet så tidlig som mulig, slik at riktige tiltak blir satt inn så fort som mulig på skolen. Slik kan skolen undersøke, observere og kartlegge for å hindre at atferden fortsetter eller eskalerer. Samtidig er målet å hjelpe barnet eller ungdommen til en sunn seksuell atferd. 

«Behov for observasjon og samle informasjon for å sikre rett handling fra voksne» (Trafikklyset, s.5)

Å SNAKKE MED BARN OG UNGE OM VANSKELIGE TEMA

I samtaler med barn som utviser bekymringsfull atferd er det viktig å tørre å stille spørsmål om hvordan barnet har det, og følge opp egen bekymring med flere samtaler. Voksne skal bry seg og vise interesse ved å stille åpne spørsmål, vise trygghet og tåle barnas fortellinger. Slik kan tillit bygges. Barn forteller ofte til en de har spesiell tillit til, og denne tilliten skal man forsøke å opprettholde selv om man må ha hjelp av andre voksne for å hjelpe, og er pålagt å gjøre noe for å stoppe vold og overgrep.

​

Forslag på åpningsspørsmål: 

  • «Du sa noe jeg har tenkt på, kan du fortelle meg mer om det?»

  • «Jeg hørte hva du sa, hva handlet det om?» 

  • «Jeg har fått vite (si konkret hva det er). Dette vil jeg gjerne hjelpe deg med, men da trenger jeg å vite mer.»  

 

Sjekk www.snakkemedbarn.no

Å VÆRE MENTALT TILGJENGELIG I SAMTALER

For å klare å «romme» barns sterke følelser og atferdsuttrykk, og stille gode åpne spørsmål, kreves det at vi selv klarer å holde roen og dempe egne sterke følelser og frustrasjoner. Dette kan være vanskelig når barnet oppleves som avvisende og provoserende. Toleransevinduet er en mye brukt metafor som kan hjelpe oss med å tåle og regulere slike uttrykk.


Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=ugC4EdmsKWc&feature=emb_logo 

UTARBEIDE TRYGGHETSPLAN

Det kan ofte være hensiktsmessig å utarbeide en trygghetsplan også når atferd er bekymringsfull eller problematisk. Dette for å tenke gjennom ulike scenario som kan oppstå, og forebygge disse. (Se trygghetsplan og vedlegg 4).


Trygghetsplanen kan gjerne utformes i samarbeid med barnet for å tydeliggjøre at den voksne vil gi støtte og hjelp til at han/hun ikke skal begå uheldige handlinger, og for å bli enige om formen på tilsyn og hjelp, hvem som gjør hva m.m. Se kasus fra barneskole,

JOBBING MED SEKSUELT NEDSETTENDE SPRÅKBRUK, HOLDNINGER OG UKULTUR I KLASSEMILJØ

Bruk av kjønnsord, nedsettende begreper og seksuell legning som skjellsord, skaper et usunt klassemiljø. Noen kan føle seg støtt og sjikanert, eller slik sjargong blir adaptert og akseptert som normalt. Begge deler er uheldig for holdningsdannelser og respekt for hverandre. I mange tilfeller kan slik språkbruk følges av fysiske grenseoverskridende berøringer som f.eks beføling av pupper, klaps på rumpa, etc.


Det er viktig med en enhetlig forståelse og håndtering av dette i personalgruppa. Man må også jobbe over tid for å sigre samme forståelse hos elever og foreldre.


Andre faglige råd er:

  • Å skille jenter og gutter, gi de undervisning hver for seg. Mannlig lærer bør snakke med guttene for å hindre eventuelle oppfatninger av «feministisk propaganda» og «prippenhet». Vær obs på at ikke alle vil føle seg utsatt eller sjenert av atferden.

  • Å skape forståelse for temaet innad i gruppene, drøfte «hvordan vil vi ha det i klassen» og lage kjøreregler for språkbruk og fysiske berøringer.

  • Å avholde foreldremøte og informere om hvordan temaet er blitt jobbet med, og hvilke kjøreregler for språkbruk og fysiske berøringer som er utarbeidet av klassen. Oppfordre foreldre til å ha fokus på temaet i heimen.

  • Å ta kontakt med andre etater for samarbeid, f.eks med barnevernstjenesten for veiledning og kartlegging av klassemiljø og Pedagogisk-psykologisktjeneste (PPT) for kartlegging av elever og systemisk endringsarbeid. 

 

Se eksempel på håndtering ved ungdomsskole.

SKOLENS ANSVAR

I opplæringsloven § 9a-4 (Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø), står det at: «Alle ansatte i skolen skal gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. (…) Alle ansatte i skolen skal varsle rektor dersom en får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø». 


Aktivitetsplikten består av fem delplikter.

  • Plikt til å følge med (Undersøk og observer for å skaffe informasjon om det som har skjedd. 

  • Ha samtaler med de involverte elevene for å bedre forstå hendelsen, og gi støtte til alle involverte.

  • Plikt til å gripe inn.

  • Plikt til å varsle ledelsen ved skolen (rektor).

  • Plikt til å undersøke (Undersøk og observer for å skaffe informasjon om det som har skjedd).

  • Plikt til å sette inn tiltak (lage aktivitetsplan).

​

Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal lages tiltak i en sak som inneholder:

  1. Hvilke problem tiltakene skal løse.

  2. Hvilke tiltak skolen har planlagt.

  3. Når tiltakene skal gjennomføres.

  4. Hvem som er ansvarlig for gjennomføringa av tiltakene.

  5. Når tiltakene skal evalueres.

 

Skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Opplæringsloven §9a MÅ følges hvis man får informasjon eller selv mistenker at noen utsettes (av medelever) for, eller utsetter andre elever for problematisk eller skadelig seksuell atferd.

Oppsummert: For å avgjøre om atferden er problematisk eller ikke, må man både skaffe seg informasjon om hendelsen og drøfte med kolleger og ledelse, men viktigst; drøfte med kompetansemiljø. Som en del av vurderingen er Trafikklyset et godt verktøy. 
Sørg for at skolen gjennom hele denne (undersøkelses-)fasen, ivaretar alle involverte barn og pårørende. Skap trygghet for å fortelle, rom og muligheter for å være tettere på eleven. Informer eleven om det som skjer.  

Drøft saken anonymt med kompetansemiljø!  Vær aldri alene med din bekymring!

Kompetansemiljø som kan kontaktes:

​

bottom of page