Det har i nyere tid vokst fram en bevissthet om at overgrep mot barn ikke kun utføres av voksne, men at barn og ungdom selv utfører overgrep eller viser seksuell skadelig atferd mot jevnaldrende. En stor andel av disse finner sted på skolen (Pedersen, Nøhr & Kloppenborg, 2017).

​

Internasjonale oversiktsstudier viser at andelen seksuelle overgrep begått av barn og unge varierer fra 10 til 50 prosent (Kruse, 2011). Nasjonale tall er også urovekkende høye: Om lag 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år. Om lag halvparten av overgrepene ble gjort av jevnaldrende, som venner, kjæreste eller bekjent (Mossige og Stefansen, 2016; Hafstad og Augusti, 2019). Rapport fra Kripos (2017) viser at utviklingen av seksuelle lovbrudd blant mindreårige øker.

​

Vold og overgrep mot barn er alvorlige brudd på menneskerettigheter. Det er også et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer for den som blir utsatt. Beskyttelse av barn og forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn understrekes i flere internasjonale og nasjonale planarbeid, bl.a i:

​

FNs Barnekonvensjon artikkel 34 «Barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt

​

«Strategi for seksuell helse» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017): «Kommunene skal jobbe målrettet for helsefremming av seksuell helse og for å utvikle kunnskap på området. Arbeidet med å fremme seksuell helse må starte allerede tidlig i barneårene. Barnehager og barneskoler er derfor viktige arenaer for å fremme god seksuell helse»

​

Kunnskapsløftet 20 (Utdanningsdirektoratet, 2020) gjenspeiler de overordnede planene fra regjeringen gjennom fokus på seksualitet og grenser i ulike fag og overordnet del. Den stiller tydelige krav og gir gode muligheter for at skolen skal kunne bidra til å forebygge seksuell trakassering og overgrep.

 

Opplæringsloven § 9A understreker at skolen er pliktig til å sikre alle elever et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

​

I lærerprofesjonens etiske plattform (UF -2012) står det bl.a. at læreren «griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem».

​

Seksualitet er en sentral del av barn og unges psykiske helse. Å bli møtt av lærere som kan støtte opp under sunn seksualitet, og som evner å identifisere og håndtere bekymringsfull og skadelig seksuell atferd på en god måte, er viktig for å fremme et trygt og godt skolemiljø, fremme god psykisk helse og forebygge seksuelle overgrep.

​

I tillegg til kunnskap er et bevisst forhold til egne holdninger knyttet til barns seksualitet viktig. Holdninger og erfaringer vil påvirke hvordan man forholder seg til temaet og hvordan vi velger å handle når vi møter barn og unges seksualitet. Erfaring med å snakke om seksualitet vil gi trygghet og generere mer kunnskap.