top of page

NORSK

TILTAK SOM FREMMER EN SUNN SEKSUELL UTVIKLING

Generelle tiltak i klasserommet forankret i klasseledelse, sosial og emosjonell kompetanse og seksualundervisning danner en viktig grunnmur i forebyggingen av problematisk og skadelig seksuell atferd. Tiltakene harmonerer derfor i stor grad med eksisterende programmer og fokusområder i skolen, og tar alle utgangspunkt i lærerens viktige rolle og posisjon i klassefellesskapet.    

«Gi mulighet for å gi barnet/ungdommen positiv tilbakemelding og informasjon» (Trafikklyset)

1. GOD KLASSELEDELSE

Nordahl m.fl. (2005) trekker fram relasjonsorientert og proaktiv klasseledelse som viktige betingelser for å forebygge uønsket atferd. Relasjonen mellom lærer og elev er også en av de faktorene som har størst effekt på læringsutbytte (Hattie, 2009) og betydning for elevens psykiske helse (Drugli, 2011). Prinsipper i relasjonsorientert og proaktiv klasseledelse legger til rette for at lærere kan komme i posisjon til alle elever: 

«Elevers relasjoner til lærere er viktig for utviklingen av sosial kompetanse.»
(Veileder Udir, s.26)

Relasjonsorientert klasseledelse

Eksempler:

  • Bli kjent med eleven som individ

  • Hils på hver elev

  • Bruk navn

  • Lytte/bekrefte

  • Fysisk berøring (f.eks klapp på skulda)

  • Blikkontakt

  • Gi ros og positiv oppmerksomhet

  • Vis interesse ved f.eks å spørre om fritidsaktiviteter, hobbyer o.l.

  • Gjør hyggelig ting f.eks. spill/lek

  • Bruk humor

  • Fortell om deg selv (litt privat)

 

NB! Bruk tid på relasjonen til foresatte

Proaktiv klasseledelse

Eksempler:

  • Forutsigbarhet

  • Elevene kjenner rutiner og regler

  • Lærer roser positiv innsats og atferd

  • Klasseleder gir gode og tydelige beskjeder

  • Gjennomtenkte fysiske rammer

  • Gjennomtenkt struktur og organisering

(Eksemplene er inspirert av Webster-Stratton (2006) og Bergkastet m.fl. (2010)

2. SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE

Undervisning i sosial og emosjonell kompetanse utgjør den andre komponenten av den universelle forebyggingen av skadelig seksuell atferd. I Kunnskapsløftet 20, overordnet del, er sosial læring og utvikling beskrevet i pkt 2.1:


«Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene (…). Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar» (Udir.no)


Det er utviklet ulike program for skoler som tar sikte på å lære elevene sosiale og emosjonelle ferdigheter. Programmene som skal brukes forebyggende, inneholder stort sett de samme temaene og har like kompetanseområder (se Nyttige ressurser). Modellæring og forsterking av ønsket atferd er sentralt, prinsippene bygger på at atferdsendring hos barn skjer gjennom atferdsendring hos signifikante voksne. Læreren blir derfor en viktig rollemodell i å modellere ønsket atferd i klasserommet ved å selv gå foran som et godt eksempel. Undervisning i sosial og emosjonell kompetanse kan ta utgangspunkt i ulike strategier:

Atferdstøttende strategier

  • Gi ros, positiv oppmerksomhet

  • Veiledning, beskrivende kommentar

  • Samregulering

Kognitivt orienterte strategier

  • Drøfte ulike mestringsstrategier (f.eks. sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, problemløsningsferdigheter)

Sosiale ferdigheter

  • Samtale om, modellere

  • Empati (f.eks. vise at du føler med andre, gi komplimenter)

  • Selvkontroll (f.eks. lære om følelser og regulering)

  • Samarbeid (f.eks. venneferdigheter, dele, hjelpe andre, følge regler og beskjeder)

  • Selvhevdelse (f.eks. presentere seg, ta initiativ, motstå press)

  • Ansvarlighet (f.eks. holde avtaler, motstå urimelige forslag fra andre)

  • Si fra når man opplever noe vanskelig, urimelig eller ubehagelig

«Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner  både med jevnaldrende og voksne»
(Veileder Udir, s.10)

Ressurser

Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen: https://www-lu.hive.no/ansatte/moh/documents/Veil_Sos_kompetanse.pdf

3. SEKSUALUNDERVISNING

Seksualundervisning er kanskje den viktigste komponenten i universalforebyggingen av skadelig seksuell atferd. Flere fag i LK20 har kompetansemål som omhandler seksualitet og seksuell atferd. Det betyr at dette er et tema som skal være i fokus gjennom hele skoleløpet. For å undervise om seksualitet må relasjon og trygghet være på plass. Trygge voksne som har god kompetanse på seksuell atferd, kan gi ærlige og saklige svar som er nødvendig for å lykkes med formidling av dette temaet. Seksualundervisning bør omhandle temaer som kjærlighet, følelser, kropp, identitet, respekt, verdier, grenser og relasjoner, prevensjon og sykdommer. Lærere har en unik mulighet til å samtale med elevene om disse temaene jevnlig.


Dersom den som gjennomfører seksualitetsundervisning er noen som elevene ikke har daglig kontakt med (f.eks helsesykepleier), så bør kontaktlærer være til stede under undervisningen og følge opp tema i etterkant. 

Viktige tema: 

​

  • Verdier og holdninger

  • Sunn og usunn seksualitet

  • Hva er lov og ikke

  • Seksuell lavalder

  • Grenser/private områder

  • Hvordan være en god kjæreste

  • Det er greit å si nei!

  • Bildedeling og sosiale medier

  • Seksuell identitet

  • Konsekvenser av overgrep -  for utsatt og utøver

  • Pornografi (fiksjon og virkelighet)

Kompetansemål i samfunnsfag


2.trinn: «Eleven skal kunne samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast»


4.trinn: «Eleven skal kunne samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep»


7.trinn: «Eleven skal kunne reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne»


10.trinn: «Eleven skal kunne reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentereforslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar»

Ressurser

bottom of page