TRYGGHET, RELASJON OG REGULERING
Forskning på behov hos barn og unge som har vært utsatt for vonde opplevelser eller vokser opp under usunne forhold, viser betydningen av trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd for å fremme vekst, utvikling og læring (Howard Bath, 2009). Disse tre områdene beskriver imidlertid grunnleggende allmenne behov hos alle barn, og skaper gode klasse- og læringsmiljø når de integreres i skolehverdagen.
1. Trygghet
Opplevelse av trygghet er det aller viktigste i barns liv. De trenger voksne som de kan stole på. Trygg tilknytning har både en beskyttende- og vekstfremmende faktor (Kvello, 2015).
Opplevelsen av hva som er trygt varierer fra individ til individ og avhenger av tidligere erfaringer. Noen elever har reaksjonsmønster som kan virke irrasjonelle, overdramatiske, uforutsigbare og forstyrrende. Slike reaksjoner kan forstås som smerteutrykk og bunne i følelser som de ikke mestrer. Utrykkene kan være både utadvendte (roping, banning, avstikking, m.m.) og innadvendte (passive, stille, avvisende m.m.). Økt trygghet kan etableres ved å ha minst èn voksen som imøtekommer barnets følelsesmessige behov; en som støtter barnet, viser forståelse og gir hjelp til å regulere vonde følelser
2. Relasjon
Alle barn og unge trenger gode relasjoner som holder over tid. Relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for elevers læring og trivsel (Hattie, 2009), og har stor betydning for emosjonell, kognitiv og sosial utvikling.
Relasjonskompetanse i skolen handler om skolepersonells holdninger til barn og unge, bevissthet på egen atferd og egne følelsesuttrykk i møte med forskjellige elevers atferd. Fagkompetanse og relasjonskompetanse utfyller hverandre slik at man ser hver enkelt elev sine behov, følelser og faglige potensial (Lund, 2017).
3. Regulering og samregulering
Følelser er drivkraften for våre handlinger, og vi trenger å se bak handlingene for å forstå hva som setter dem i sving. Mange barn har ikke lært å berolige seg selv, og trenger voksne som kan «samregulere» dem når følelsene blir overveldende. Noe av det aller viktigste er å ikke bruke makt og kontrollmetoder, men være en aktiv lytter, romme frustrasjoner og støtte barnets selvregulering på en tilpasset måte. For mange kan ulike sansestimuli hjelpe dem til å roe seg ned eller bli mer aktiv, f.eks. ved bruk av beroligende eller livlig musikk.
Barn som får hjelp til å til å regulere vonde eller vanskelige følelser, og til å sette ord på det de opplever, får god trening i å regulere følelsene selv. Trygghet og gode relasjoner er imidlertid forutsetninger for å komme i posisjon til å jobbe med regulering av atferd.
Ressurser
«Folkehelse og livsmestring i skolen» (Ringereide og Thorkildsen, RVTS Sør), PEDLEX
Øverlien, C., Hauge, M. I., & Schultz, J. H. (Red.) (2016). Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Universitetsforlaget