top of page

NORSK

VEDLEGG 7

AKTUELLE HJELPETJENESTER/ ETATER Å SAMARBEIDE MED

FØRSTELINJETJENESTER

Barnevernet
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår. Ansvaret og arbeidsoppgavene til barnevernstyresmaktene er regulert i barnevernsloven. Barnevernetjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte slik at foreldrene selv skal kunne makte å ivareta sitt omsorgsansvar. Dette kan f.eks være råd og veiledning til familien, avlastningstiltak, støttekontakt og barnehageplass.

 

Barnevernet har plikt til å gripe inn når:

  • Barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for et hjelpetiltak.

  • Det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

  • Foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlig behov for behandling og opplæring.

  • Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.

  • Det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

  • Barnet har alvorlige atferdsvansker som f eks viser seg i vedvarende eller gjentatt kriminalitet eller i vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte.

 

Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det plikt til straks å foreta nærmere undersøkelser.

 

Pedagogisk psykologisk tjeneste
PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringsloven § 5-6 og barnehageloven § 19 c. Tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver, og skal hjelpe elever med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er å gi et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.

 

Helsesykepleier
Helsesykepleier har kunnskap om helsetiltak rettet mot individet, grupper og samfunnet. Helsesykepleieren har en sentral rolle i å støtte og veilede barn og unge med spesielle behov for oppfølging, og kan veilede elever i spørsmål om helse, utvikling, oppvekst, samliv, seksualitet og prevensjon. Andre oppgaver kan være nettverk/ miljøarbeid for barn, ungdom og familier, og samarbeid med skole om arbeids-og læringsmiljø.

 

Familievernet
Alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien kan få tilbud om behandling og rådgivning fra familievernet. På familievernkontorene er blant annet psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi ansatt. Familievernet krever ikke henvisning fra lege eller lignende, man tar selv kontakt for å gjøre en avtale med lokalt familievernkontor. Tjenesten er gratis, og ansatte har taushetsplikt.

SPESIALISTHELSETJENESTER

Barne-og ungdomspsykiatrien
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0 til 17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilretteligging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker. BUP utreder og behandler barnet i samarbeid med primære omsorgspersoner og førstelinjetjenester.

 

Habiliteringstjenesten for barn og unge 
Målgruppen for habiliteringstjenesten er barn og ungdom i alderen 0 - 18 år med medfødte eller ervervede funksjonsnedsettelser, og barn med mistanke om utviklingsvansker. Habiliteringstjenesten gir tilbud om utredning og diagnostisering, behandling, råd og veiledning til pasienter, foresatte og ansatte i hjemkommune. 

 

Statens barnehus
Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.

 

Politiet 
Politiet har mange forskjellige oppgaver, bl,a etterforskning av lovbrudd og forebyggende arbeid med barn og ungdom. Politiet jobber for å stanse kriminalitet blant ungdom og hindre at den skjer. Politiet har derfor kontakt med ungdomsmiljøer, skoler, russ og er til stede der ungdom er. Dette for å vite hva ungdommer gjør og for å undersøke om det er ungdommer som trenger å følges ekstra med på fordi det er fare for at de kan gjøre noe som er farlig eller ulovlig. Dersom politiet er bekymret for at barn har problemer, har gjort eller kan komme til å gjøre noe straffbart, kan de kalle inn barn under 18 år og foreldrene til en bekymringssamtale.

 

Bufetat
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem regioner og har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufetat skal gi barn, unge og familier med behov, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Bufetat tilbyr det kommunale barnevernet differensierte og spesialiserte barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet.

 

Konfliktrådet
Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater. Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Det finnes 12 konfliktråd over hele landet.

KOMPETANSESENTRE

RVTS

Regionála resursaguovddážat veahkaválddi, traumáhtalaš streassa ja iešsoardineastadeami birra (RVTS) leat resursan sidjiide geat iežaset barggus deaivvadit olbmuiguin geaidda veahkaváldi ja seksuála illasteapmi, traumáhtalaš streassa, migrašuvdna ja iešsoardinváttisvuohta lea čuohcan. RVTS veahkeha gealboovddideapmái dutkama ja fágaovdánahttima bokte, ja fállá bagadeami, konsultašuvnna, oahpahusa, kurssaid ja konferánssaid. 

RVTS doaibma lea veahkehit heivvolaš gealboovddideapmái sidjiide geat barget eastademiin. Dát dahkko ovttasráđiid fágaolbmuiguin ja jođiheddjiiguin, sihke organisašuvnnaid siste ja rastá organisašuvnnaid.

 

Ressursenhet V27 Betanien Bergen
Ressursenhet V27 Betanien Bergenis lea Dearvvašvuođa Oarjji/Helse Vest mánáid- ja nuoraidpsykiatriija klinihkalaš resursaovttadat. V27 ulbmiljoavku leat mánát ja nuorat geain lea problemáhtalaš dahje vahátlaš seksuálalaš láhtten eará mánáid vuostá.

 

Regionála konsultašuvdnajoavkkut
Leat iešguđetge konsulterenbargojoavkkut miehtá riikka gos sáhttá anonyman ságaškuššat áššiid gos mánáin lea vuorjašuhtti, problemáhtalaš ja vahátlaš láhtten.  Geahča www.seksuellatferd.no

bottom of page