VEDLEGG 1

EKSEMPEL PÅ HÅNDTERING AV SKADELIG SEKSUELL ATFERD I BARNESKOLE

Tom (12 år) var impulsiv, urolig og hadde store reguleringsvansker. Jenter i klassen fortalte etter hvert at Tom hadde klapset dem på rompa og tatt på puppene deres. I lek og aktiviteter der elevene hadde nærkontakt, ble han ofte intens og pågående med knuffing og befølinger, og greide ikke å stoppe når de andre elevene ba han om det. Ved flere anledninger hadde han tatt hendene sine ned i buksa på andre og befølt dem på tissen.

Skolepersonalet så atferden som vansker med regulering og sosiale ferdigheter. Ledelsen ble kontaktet, og to av de voksne som hadde en god relasjon til Tom ble i en periode fristilt til å følge han gjennom hele skoledagen. De skulle blant annet ha hyppige samtaler og ivareta et tett tilsyn for å hindre krenkelser samt gi hjelp til bedre regulering og økte sosiale ferdigheter.

Gjennom samtaler med de voksne på skolen, kom det fram at Tom selv mente at det han gjorde bare var morsomt, at de andre elevene forsto at det var for gøy, og at dette ikke var noe å bry seg med. De voksne på skolen følte likevel på usikkerhet og bekymring for nye og mer alvorlige hendelser, og tok kontakt med regionens konsultasjonsteam. Konsultasjonsteamet delte bekymringene og ga skolen råd om å lage konkrete planer for trygghet og økt mestring.

De voksne som jobbet tett på gutten brukte mye tid på samtaler for å øke Toms innsikt i hvordan de andre elevene så på denne atferden. Det ble utarbeidet en plan for seksualundervisning for hele trinnet med temaene pubertet, grenser, «private soner» og hva som er greit og ikke er greit å gjøre. Tom fikk også egne samtaler om disse temaene, i tillegg til følelsesgjenkjenning og følelsesregulering. Læring av nye strategier for å håndtere ulike følelser ble et viktig tema i de individuelle samtalene.  Skolen utarbeidet en trygghetsplan i samarbeid med Tom. Dette var en plan som sa hvordan den voksne skulle gripe inn og gi hjelp dersom det oppsto situasjoner der han ikke greide å regulere seg selv. Det ble kartlagt hvilke situasjoner denne atferden hadde forekommet i, som viste seg å være overgangssituasjoner, friminutt eller undervisningssituasjoner som ofte er ustrukturerte (f.eks kroppsøvingstimer).

Trinn 1 på planen var at lærer skulle si: «stopp Tom».  (Han kom selv med innspill om at navnet måtte brukes, slik at han visste hvem læreren snakket til.)

Trinn 2 ble satt inn hvis han ikke stoppet ved en påminnelse. Da skulle læreren gå bort til Tom og legge hånda si på skuldra hans (for å sikre oppmerksomhet) og gjenta beskjeden.

Trinn 3 ble satt inn hvis trinn 2 ikke hadde effekt. Her skulle han få hjelp til å komme seg bort fra situasjonen ved at læreren fulgte/ledet han bort fra stedet. Hvis dette ble vanskelig skulle de andre elevene ledes bort.

 

Avtalen innebar også at Tom alltid skulle være så nær læreren at de så hverandre. Tom visste dermed at den voksne var der for å hjelpe. For å få dette til å fungere var det avgjørende at Tom følte trygghet og tillit til den voksne.

 

Ledelsen på skolen var hele tiden aktivt med i prosessen med bla ekstra ressurser til individuell oppfølging og egen kursdag om bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn for alle ansatte.